Det historiske bakteppet

DET HISTORISKE BAKTEPPET

Hvilke historiske personer er med i SJAMANENS RIKE? Navneliste over de historiske personene som er med i SJAMANENS RIKE lagt ut. Les navnelisten her.

Bilder fra første research-tur til Finnmark 1999: her.
Dag Ove Johansens research-tur til Alaska og Canada sommeren 2000

SJAMANENS RIKE bygger på de historiske hendelsene som bl.a. er beskrevet i Ørnulv Vorrens bok "Samer, rein og gull i Alaska" (Davvi Girji, 1989). I tillegg er kildene mange i både Alaska og Norge og består av en rekke bøker fra inn- og utland, årsrapporter, museumsbesøk, researchtur i Alaska og Yukon, Canada, sommeren 2000, nettsøk, samtaler og mail-kontakter gjennom flere år.

I 1892 satte den amerikanske regjeringen med pastor Sheldon Jackson i spissen i gang et større prosjekt for å forhindre sult blant Alaskas eskimoer. Sheldon Jackson var på denne tiden undervisningsminister for Alaska og grunnla en hel rekke misjonsstasjoner og skoler langs Alaska-kysten.

Da de russiske reinfolkene på den andre siden av Beringstredet levde i overflod, tenkte Sheldon Jackson at det måtte være mulig å lære eskimoene tamreindrift. Russiske tsjuktsjere ble kontaktet og reinflokker oppkjøpt som ble fraktet over fra Sibir til Alaskas vestkyst ved hjelp av kaptein Michael Healy og hans mannskap på Bear. Etter to år stagnerte prosjektet da kjemien stemte dårlig mellom tsjuktsjerne og eskimoene(inupiatene).

Etter forslag om å kontakte norske "laplanders", ble det satt inn en annonse i skandinaviskspråklige aviser i USA i desember 1893 der man etterlyste folk med erfaring med reindrift.

Myndighetene fikk over 200 henvendelser, bl.a. fra en viss William Kjellmann, opprinnelig fra Talvik utenfor Alta. Sheldon Jackson bestemte seg for Kjellman, som i februar 1894 reiste over til Norge og Finnmark for å overtale samiske familier til å emigrere til Alaska på 3-årskontrakter med lønn og gratis kost og losji for å lære inupiatene reindrift helt fra grunnen av.

Den første gruppen av samer ved Teller Reindeer Station, 1894

Kart over reiseruten for den første gruppen av samer som dro over fra Kautokeino til Alaska i 1894 finner du her

Den andre hovedgruppen på over hundre personer ankom i 1898. Flere av samene ble senere lokket både til Klondyke og Nome under gullrushet.

SJAMANENS RIKE er en frittstående dramatisering bygd på historiske fakta fra et omfattende kildemateriale. Steder, historiske hendelser og enkelte personer er autentiske, men mesteparten av handlingen og dialogen er oppdiktet.

Romanserien følger unggutten Ande Ravnas liv på vidda før han reiser over til det ukjente landet. Han opplever underlige ravnedrømmer der han ser inn i fremtiden, noe som skremmer ham. Vi får også lære Andes kjæreste Marit Somby å kjenne. I Alaska venter en ravnebror på Ande, inupiaten Anguliik, som også har hatt underlige drømmer om et fremmed land med fremmede skikker og mange folkeslag: inupiat, atabascan, tlingit og unangan (aleut).

Handlingen foregår både i Finnmark, Alaska og Canada i 1890-årene.

HISTORISKE PERSONER SOM ER BENYTTET I SJAMANENS RIKE

Sheldon Jackson, Michael Healy, William Kjellmann, W.T.Lopp, Aslak og Beret Somby, Fredrik Larsen, Per Aslaksen Rist, Johan Svendsen Tornensis, Mikkel Josefsen Näkkälä, Samuel Johnsen Kemi, Mathis Aslaksen Eira, Wyatt Earp, Jefferson Smith (Soapy Smith), Anders Aslaksen Bær, kaptein Arthur Huntly (på James Allen), Axsegroak, Ookwoodlet, Antisarlook og Kummuk (inupiatiske læregutter), Carl Suhr, A. Paulsen, Hedley Redmyer, Regnor Dahl.

RASEHYGIENEN PÅ FREMMARSJ

Det er viktig å fremheve at på denne tiden var det en meget negativ oppfatning av samene i de nordiske landene. Rasehygieniske studier var alt satt i gang av myndighetene. Man reiste rundt i de samiske områdene og målte hodeskaller og kropper. Alle disse omfattende studiene ledet an mot det som senere skulle bli det rasehygieniske grunnlaget i den nazistiske ideologien der lapper, sigøynere, jøder og slaviske folk ble ansett for å være mindreverdige og dermed burde fjernes fra jordens overflate - de uønskede individer. I Sverige ble steriliseringsloven vedtatt av Riksdagen i 1934. Det norske Storting vedtok en liknende lov samme år. Det eneste partiet som stemte i mot loven var Samfundspartiet, grunnlagt av Bertram D. Brochmann. Dette kan det leses mer om i forfatterens foredrag i Haugesund sommeren 1998: "I skallemålernes fotspor"

Samene som arbeidet på reindriftsstasjonene ble av de amerikanske myndighetene og lederne ansett for å være intelligente, lærevillige og meget gode læremestre for inupiatene. Dette i stor motsetning til norske myndigheters oppfatning av den samiske befolkningen i Finnmark på samme tid.

Det er viktig å merke seg at skoledirektøren for Finnmark, Brygfjeld, i 1924 anså samene for å være så degenererte som folk at det ikke var hensiktsmessig å undervise dem.

Norske myndigheter anså på 1950-60 tallet lokalbefolkningen i Nordnorge for å være så lite nasjonale og patriotiske at man oppfordret folk fra Østlandsområdet til å flytte nordover til bl.a. Pasvik for å skape et befolkningsgrunnlag man kunne stole på. Ideologien bak dette var at både samer og kvener var i farlig nær sameksistens med bl.a. den russiske nabobefolkning, noe som kunne medføre stor sikkerhetsmessig risiko for den norske nasjon.

Det er fortsatt mange negative holdninger blant befolkningen i Finnmark til samene og den samiske kulturen. En forfatterkollega som oppholdt seg i Hammerfest gjennom ett år beskrev det nærmest som et hat til det samiske folk.

200-300 års undertrykking av det samiske setter sine spor også i dagens befolkning. Det sterkeste talerøret for nedlegging av Sametinget er bl.a. Fremskrittspartiet.

POPULISTISK OM SAMENE

En stortingsrepresentant fra Frp hevdet i en debatt i Stortinget at samene ikke kan regnes for urbefolkning og at Sametinget må nedlegges. Innlegget viste til den meget omstridte "forsker" Karsten Adriansen fra Båtsfjord.

Adriansens bok "Er samene Finnmarks urbefolkning?" utkom i fjor på eget forlag. Han presenterer seg selv som arkeolog, men er altså en 82 år gammel tidligere fiskebruksdisponent fra Båtsfjord med interesse for arkeologi og historie. Som pensjonist studerte han opp til arkeologi hovedfag ved Tromsø Universitet. Boken bygger på manuset som han sendte til Universitetet i Trondheim som doktorgradsavhandling, der den ble avvist fordi den ikke holdt mål rent vitenskapelig. I følge NRK-Finnmark 28.8.2002 omtalte professor i arkeologi ved Universitetet i Tromsø, Bjørnar Olsen, boka slik: "Når man skal drive forskning så er det visse minstekrav til teori og metode og redelighet. Og ikke minst er det krav til kildekritikk. Ingen av disse punktene oppfyller Adriansen. Som vitenskapelig verk har den ingen verdi."

Lærer og forfatter Svein Lund skriver følgende om boken (sitat):

"No er det sjølvsagt ikkje så lett for oss amatørar å vurdere alle vitskapelige og uvitskapelige metodar innafor arkeologien. Men dei fleste med minimalt kjennskap til Finnmark burde kunne vurdere sakligheita i nokre utvalde sitat frå boka:

"Lapper eller sjøfinner eller bufinner er en etnisk meget sammensatt gruppe som i dag betegner seg som sjøsamer. Deres daglige språk er norsk. Blant disse foregår det i dag en storstilet opplæring i norsamisk innen alle aldersgrupper for å skaffe seg tilhørighet til det samiske. Denne omskoleringen skjer under offentlig forvaltning og for offentlige midler." (s.113) Å avvise sjøsamane som samar er eit heilt sentralt spørsmål i Adriansen sin argumentasjon. Det utrulige er at i ei historisk avhandling spør han ikkje kva for daglig språk "sjøfinnene" hadde for bare 2-3 generasjonar sidan.

"Endrede stedsnavn fra norsk til samisk har en i de utgitte telefonkataloger, og hvorfra en henter et lite knippe. Tana er blitt til Deatnu. Kåfjord er blitt til Gaivuotna, Kautokeino er blitt Gouvdageaidnu . Magerøya er blitt Mahkaravju. Denne trenden tilsier at det vel bare er et tidsspørsmål før alle norske stedsnavn er blitt endret til samisk på alle nye kart over Finnmark." (s. 117) For ein arkeolog burde det vere rimelig å gå litt lenger tilbake i tida og spørre kva tid og korleis formene Kautokeino og Tana oppsto. Men fornorskingsperioden er fullstendig forbigått i Adriansens framstilling. "

Sitat slutt.

Mer om Lunds kritikk av Adriansens bok kan leses på:

http://home.online.no/~sveilund/sami/adriankk.htm

Opprinnelsen til de norske navnene i Finnmark er samisk. Et godt eksempel på dette er forvanskningen av det samiske Jiebmaluokta (samisk for selbukta/kobbebukta) som er blitt Hjemmeluft (et meningsløst ord). Gamle kart fra Finnmark viser at navn på elver, fjell og vann o.s.v. var samiske og senere er disse blitt fornorsket til ord som ikke betyr noe som helst.

Det er viktig å understreke at Adriansens hovedoppgave ble avvist p.g.a. sin uredelighet mht kilder og bevisføring.

Det siste utspillet fra Adriansen var en artikkel i Altaposten der han avviste at det har funnet sted noen fornorskning av samene. Dermed viser han sin egentlige agenda for sin bok om samene i nord. Det er meget lett å tilbakevise hans påstander om manglende fornorskning gjennom historiske beviser og fakta som finnes i seriøs forskningslitteratur her i landet.

Frp fremstår som den mest aggressive makten mot samisk språk og kultur. I begynnelsen av september 2003 var Siv Jensen på besøk i Porsanger og uttalte følgende, i kjent fornorskningsstil:

"Samer må lære norsk, og ikke samisk, på skolen, slik at de kan komme seg opp og frem her i verden."

Analyserer man den famøse uttalelsen videre må jo det hun sier bety at å beherske samisk språk er mindreverdig fordi man ikke kommer seg opp og frem i verden med det.

Dette klinger antagelig godt i ørene på alle i Finnmark og ellers i landet som i sin historieløshet vil fortsette den skammelige fornorskningsprosessen overfor samene som har foregått gjennom flere generasjoner.

Frp, som er det eneste partiet på Stortinget som aktivt går ut mot samisk språk og samisk kultur, har på nytt tråkket samene ned i skitten

Dag O. Johansen, Fauske

*********************

Intervju med Dag Ove Johansen i "Yukon News", Whitehorse, Canada

Fra Bossekop til Skagway "over der"

Dag Ove Johansens research-tur til Alaska og Canada